Kort om Wesselgården
I 1856 flyttet Just Tyrholm Wessel (1797-1860) og sønnen Just Wessel (1830-1910) fra Vinjeøra til
Kyrksæterøra for å drive landhandel. (Familien stammer fra presten Eiler Wessel, som var en eldre bror av sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold.) To år senere kjøpte Just Wessel eiendommen Kirksætervold,
som ble skilt ut fra Riebergården på Kjørse. Lakserett og teinefiske i elva Søa fulgte med. I daglig tale
fikk eiendommen navnet Wesselgården etter eierne. Navnet Teinbakken på motsatt side av elva
vitner om laksefiske med teiner.
I tillegg til butikken og gårdsdrifta hadde Wessel et stort skipsverft, som lå mellom Vorphaugen og
kaia. På det meste var det 80 verftsarbeidere.
I 1878 gikk Wessel konkurs, men greidde å kjøpe igjen Wesselgården på auksjon. På denne tid var det stor jordbruksdrift i Wesselgarden. Folketellinga fra 1875 forteller om allsidig husdyrhold: 7 hester, 5 okser, 10 kyr, 7 kalver, 20 sauer, 5 geiter og 3 griser. Samtidig ble det sådd 2 tønner bygg, 12 tønner havre og satt 12 tønner potet. I vårt hundreår har gardsdrifta hatt mindre omfang, men garden var i drift fram til 1976.
De enkelte bygningene
Ingen av de tre husa i firkanttunet kan tidfestes nøyaktig. Sannsynligvis har alle blitt bygd like etter at garden ble kjøpt i 1858.
Våningshuset er ei trønderlån med vanlig romdeling. Det er bygd av tømmer. Et lite påbygg i reisverk skal være bygd "føre 1910".
Uthusbygninga er bygd av tømmer og reisverk (2. etasje). Første høgda rommer fjøs og hestestall. Her har vært egne rom for hvert dyreslag. Låven (2. etasje) inneholder "stål" (åpne lagerrom) for høy og korn. Dessuten treskegolv. Interessante bygningsdetaljer bør tas vare på i et nytt museumsbygg. Mot Øragata er avdelt et rom i begge høgder til stabbur. Under fjøset er det delvis fraukjeller.
Borgstua ("bårsstuo") er et romslig eldhus i to etasjer. Huset (som opphavlig hadde grue) ble først brukt til kjøkken og matsal for arbeiderne ved verftet. Loftet har vært bolig for både tjenestefolk og leieboere. Etter verftstida ble eldhusdelen brukt i husholdet.
Til for eks. potetkoking og flatbrødbakst. Resten av huset har tidvis blitt utleid til forskjellige formål: Kafé, verksted for skomaker og sydame, frisør, fiskematforretning, butikk og forsyningsnemnd.
Plassering
Wesselgården ligger sentralt på Kyrksæterøra. Den tidlig viktige Øragata som går parallelt med Søa fra kirka mot fjorden, passerer gården. Gården ligger nær elva Søa ved brua på Wesselveien og noen hundre meter fra der elva munner ut.
Den sentrale plasseringen av museumsgården vil medføre en enda sterkere markering av den lokale historien og ikke minst være et viktig bidrag til et allerede unikt sentrum.
I 1856 flyttet Just Tyrholm Wessel (1797-1860) og sønnen Just Wessel (1830-1910) fra Vinjeøra til
Kyrksæterøra for å drive landhandel. (Familien stammer fra presten Eiler Wessel, som var en eldre bror av sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold.) To år senere kjøpte Just Wessel eiendommen Kirksætervold,
som ble skilt ut fra Riebergården på Kjørse. Lakserett og teinefiske i elva Søa fulgte med. I daglig tale
fikk eiendommen navnet Wesselgården etter eierne. Navnet Teinbakken på motsatt side av elva
vitner om laksefiske med teiner.
I tillegg til butikken og gårdsdrifta hadde Wessel et stort skipsverft, som lå mellom Vorphaugen og
kaia. På det meste var det 80 verftsarbeidere.
I 1878 gikk Wessel konkurs, men greidde å kjøpe igjen Wesselgården på auksjon. På denne tid var det stor jordbruksdrift i Wesselgarden. Folketellinga fra 1875 forteller om allsidig husdyrhold: 7 hester, 5 okser, 10 kyr, 7 kalver, 20 sauer, 5 geiter og 3 griser. Samtidig ble det sådd 2 tønner bygg, 12 tønner havre og satt 12 tønner potet. I vårt hundreår har gardsdrifta hatt mindre omfang, men garden var i drift fram til 1976.
De enkelte bygningene
Ingen av de tre husa i firkanttunet kan tidfestes nøyaktig. Sannsynligvis har alle blitt bygd like etter at garden ble kjøpt i 1858.
Våningshuset er ei trønderlån med vanlig romdeling. Det er bygd av tømmer. Et lite påbygg i reisverk skal være bygd "føre 1910".
Uthusbygninga er bygd av tømmer og reisverk (2. etasje). Første høgda rommer fjøs og hestestall. Her har vært egne rom for hvert dyreslag. Låven (2. etasje) inneholder "stål" (åpne lagerrom) for høy og korn. Dessuten treskegolv. Interessante bygningsdetaljer bør tas vare på i et nytt museumsbygg. Mot Øragata er avdelt et rom i begge høgder til stabbur. Under fjøset er det delvis fraukjeller.
Borgstua ("bårsstuo") er et romslig eldhus i to etasjer. Huset (som opphavlig hadde grue) ble først brukt til kjøkken og matsal for arbeiderne ved verftet. Loftet har vært bolig for både tjenestefolk og leieboere. Etter verftstida ble eldhusdelen brukt i husholdet.
Til for eks. potetkoking og flatbrødbakst. Resten av huset har tidvis blitt utleid til forskjellige formål: Kafé, verksted for skomaker og sydame, frisør, fiskematforretning, butikk og forsyningsnemnd.
Plassering
Wesselgården ligger sentralt på Kyrksæterøra. Den tidlig viktige Øragata som går parallelt med Søa fra kirka mot fjorden, passerer gården. Gården ligger nær elva Søa ved brua på Wesselveien og noen hundre meter fra der elva munner ut.
Den sentrale plasseringen av museumsgården vil medføre en enda sterkere markering av den lokale historien og ikke minst være et viktig bidrag til et allerede unikt sentrum.
En annen Wessel
Peder Wessel (1850-1906)
Biografi av Bjørn Aksdal
I Norsk Musikksamling ved Nasjonalbiblioteket i Oslo (Ms.308/36) befinner der seg en håndskrevet notesamling med tittelen: ”Norsk nationale Springdandse fra Throndhjems Stift, samlede og udsatte for Pianoforte Aar 1877”.
Samlingen, som er signert ”Hr. Peder Wessel, Hevne pr. Throndhjem”, representerer en viktig kilde når det gjelder repertoaret blant spelmennene i bygdene mellom Kristiansund og Trondheim på 1800-tallet.
Peder Christian Wessel, som står bak denne samlingen, ble født i Kristiansund 14. september 1850. Han var sønn av Mogens Marcus Wessel (f.1820), gårdbruker på Vinje i Hemne og hans kone Birgithe Thalette (f.1817). Begge foreldrene var født på Tynset. Årsaken til at Peder, som var den nest eldste av deres fire sønner, var født i Kristiansund var trolig at bestefaren Just Tyrholm Wessel (1797-1860) på den tiden (1846-1856) eide en gård i byen.
Bestefaren flyttet i 1856 fra Vinje og overlot Vinjegården til Mogens. Selv bosatte han seg på Kyrksæterøra, hvor han drev landhandel. Senere startet han og sønnen Just Wessel (1830-1910) et større skipsverft på Kyrksæterøra, som for øvrig gikk konkurs i 1878. På Vinje drev Mogens Marcus Wessel hjemgården videre og han engasjerte seg i tillegg på flere andre områder, blant annet innen skipsfart.
I 1875 solgte han Vinjegården og flere av underbrukene til en gruppe trelasthandlere og skogspekulanter fra
Drammens-distriktet, som startet Vinje Brug i 1876. Selv holdt han bare unna gården Gammeløra. Men Mogens’ ulike engasjementer gikk dårlig, og i 1879 gikk han i likhet med broren konkurs.
Det var dette miljøet unge Peder Christian Wessel vokste opp i. Peder bodde på Vinjegården fram til faren solgte gården i 1875, og de flyttet deretter til Gammeløra. Her tok han etter hvert over driften og drev gården fram til han døde i 1906. Ifølge folketellingen i 1900 er han bosatt på Øren i Hemne (Vinje) og oppført som ugift gårdbruker og poståpner.
Vi kan finne en del opplysninger om Peder Wessel i kildene. En prekesøndag rundt 1870 ble det slik oppstuss nede ved Vinjeøra, at både presten og kirkefolket måtte i vei for å se. Peder Wessel hadde lagd en dampskipsmodell som var nesten to meter lang og gikk så det fosset. Både dampmaskinen og alt annet var selvgjort, og det ble fyrt med never.
Peder var tydeligvis en både opplyst og hendt kar. Men noen opplysninger i kildene som knytter ham til musikklivet i kommunen har ikke vært mulig å oppdrive. Wessel-familien var i 1850- og 1860-årene en svært velstående familie, og trolig hadde han fått opplæring i både noter og pianospill i oppveksten som en del av den allmenne dannelsen man forventet i en slik familie. Hvorfor han hadde begynte å interessere seg for folkemusikken og hvordan han hadde kommet i kontakt med de ulike spelmennene vet vi imidlertid ingenting om.
Notesamlingen hans består av to deler. Den første delen inneholder 40 springdanser (polser). Deretter følger en andre del med 14 runddans- og turdansmelodier, forsynt med dansetitler som Gallop, Reinländer Polka, Engels Dands, Polka Masurca, Wals og Polket. Det er oppført flere kilder til springdansene: Elling Holstad (Meldalen), Horggutten (Orkdalen), Johan Nypen (Leinstranden, Melhus), Knud Johnsen Sandnes (Romsdalen), Olav Nielsen (Melhus), Ole Berge (Throndhjem), Ingebrigt Fossum (Orkdalen), Johan Braa (Bynes), Jens Wollum (Halse, Nordmøre) og ”Ola Rarind” (Meldalen). I del to er følgende oppført som kilder: Olav Nielsen (Melhus), Joh. Pettersen (Throndhjem), M. Sæther (Throndhjem) og organist K.E. Kleve (Kristiansund). Elling Holstad er representert med flest slåtter (16 springdanser) foran Olav Nielsen (1 springdanser, 8 andre slåtter).Enkelte av disse kildene er så gamle at Peder Wessel umulig kan ha skrevet ned slåttene direkte
fra kildene han oppgir. Det gjelder bl.a. spelmannen Elling (Ellein) Holstad fra Meldal, som døde allerede i 1830, 20 år før Peder Wessel ble født. Her må enten Wessel har skrevet ned melodiene etter eldre spelmenn som hadde lært direkte av Holstad og så kun oppgitt Holstad som kilde, eller han må han skrevet av fra eldre slåttenedtegnelser uten å oppgi denne kilden. Knut E. Cleve var organist i Kristiansund 1835-1844, muligens helt fram til 1856. I følge lokalhistorikeren Odd Williamsen ved Nordmøre museum i Kristiansund døde han av blodforgiftning etter å ha blitt bitt av en steinbit.